Kultur

Fredsvilje har gjenreist Frauenkirche

Søndag er det 60 år siden Dresden ble bombet i filler. 40.000 mennesker omkom. Byens stolthet, Frauenkirche, ble lagt i ruiner. I dag kneiser kirkekuppelen igjen mot himmelen som et trassig signal om vilje til fred.

Dresden var kjent for sin vakre beliggenhet ved Elben, sine staselige monumentalbygg fra barokken og et frodig kulturliv. I løpet av den uhyggelige vinternatten i 1945 ble Dresdens historiske gamleby vansiret til det ugjenkjennelige. Over tusen allierte fly slapp tre tusen tonn bomber over byen. Det bomberegnet ikke greide å jevne med jorden, ordnet bybrannene i etterkant av angrepet.

Vanvidd.

På mirakuløst vis overlevde byggmester George Bährs praktstykke fra 1743, Frauenkirche, selve bombenatten, men kollapset fullstendig to dager seinere. Ildstormen som fulgte bombene, hadde gjort sandsteinen så glødende at de bærende konstruksjonene brøt sammen. Gjennom hele DDR-tiden lå den protestantiske helligdommen som en gigantisk steinrøys. Et taust skrik mot verden om krigens destruktive vanvidd.
Etter andre verdenskrig startet den møysommelige gjenoppbyggingen av Dresdens historiske arkitektur. Zwingerpalasset, Semberoperaen, Brühlers Terrasse og den store katolske Hofkirche er blant bygningene som langsomt har gjenoppstått fra asken. Restene etter protestantenes praktkatedral fikk ligge i fred.

Noen ville det likevel annerledes. Perlen av en barokkirke var viktig for Dresdens sjel. Allerede fra slutten av 1940-tallet var krefter i sving for å gjenreise Frauenkirche. I praksis skjedde det likevel lite. Fra 1882 har byborgere samlet seg rundt ruinene på minnedagen for angrepet 13. februar. De tente sine lys og mintes grusomhetene i en seremoni som også ble en stille protest mot kommunistrepublikkens vanstyre.

Gjenreise.

Etter Berlinmurens fall ble kravene om å bygge opp igjen verdens største protestantiske kirke rungende. Den 13. februar 1990 appellerte byens borgere til hele verden om hjelp til å gjenreise Frauenkirche. Det ble starten på en lykkelig historie. Lokale ildsjeler, kirken selv, Dresdens bystyre, det nye Tysklands myndigheter og næringsliv har bidratt. Det har også mer enn en halv million enkeltmennesker - venner av fred og frihet, kultur og skjønnhet - verden over.
Berget av ruiner som i femti år hadde vitnet om krigens gru, ble nummerert og brukt i gjenoppbyggingen. Nøyaktig 3634 originale steinblokker, det utgjør 44 prosent av byggematerialene, er tilbake på plass. De avslører seg ved sin mørke farge mot den ellers lyse sandsteinfasaden. Til alt hell fantes Bährs arkitekttegninger intakt. Puslespillet tok til i 1994.

Fred.

I dag, drøyt 260 år etter debuten, rager den nesten hundre meter høye kuppelen igjen mot himmelen. Den har form som en klassisk bordklokke, og det er også kjælenavnet blant Dresdens stolte borgere. De vil at byens katedral skal fortelle verden at folkets vilje til fred og samarbeid er sterkere enn hatet og fryktens maktspill.
Ildstormen mot Dresden 13. februar 1945 la så mange liv og drømmer i grus. Sårene har verket i 60 år. Frauenkirches kneisende silhuett står som et symbol på at byens borgere, et gjenforent Tyskland og alle verdens folk dypest sett vil tilgivelse, forsoning og fred.
Utvendig er protestantenes helligdom tilbake i sin gamle prakt. Noen detaljer mangler fortsatt på interiøret. Den offisielle feiringen av gjenfødte Frauenkirche skal foregå til høsten.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur