Svarte Kong Baltasar

I dag, 6. januar feires trettende dag jul, som kalles «Kristi Åpenbaringsdag» i kirkeåret. I Den norske kirke ble dagen markert på søndag, og mange menigheter har «Hellig tre kongers fest». Tradisjonelt har åpenbaringstiden vært en tid med fokus på norsk misjon i utlandet. Men i sin bok «Svarte Kong Baltasar – De hellige tre konger: rase, religion og politikk» argumenterer Halvor Moxnes for at kirken heller bør bruke dagen til bevisstgjøring og kamp mot hverdagsrasisme. Det er et godt forslag.

En hundre år gammel julekrybbe

Utgangspunktet for boka er en sak fra kirken Ulmer Münster i Tyskland som hadde en 100 år gammel julekrybbe. Siden 1993 var krybben plassert i kirkerommet i advents- og juletiden, men i 2020 ble alt annerledes. I lys av drapet på Georg Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen fant menighetsrådet ut at den svarte kongen var tydelig rasistisk fremstilt, og de bestemte derfor at gruppen med de hellige tre konger ikke skulle være en del av krybben julen 2020. Beslutningen skapte stor medieinteresse, diskusjon og mest av alt kritikk. En av de mest interessante diskusjonene handlet om forholdet mellom kunstnerens intensjoner og betrakterens blikk. Flere var opptatt av at julekrybbens kunstner ikke var rasist. Det kan godt hende, men «inntrykket av et verk er ikke resultatet av kunstnerens intensjoner, men skjer i møte mellom kunstverk og betrakter.», poengterer Moxnes. Ja, hva skjer når bibeltekstene møter leser? Hva skjer når julekrybba i Ulm møter folk? Jeg tror det er på tide å innrømme at de fleste av oss og våre kirkesamfunn rett og slett har lav kompetanse på rasisme. Men hva kan vi gjøre med det?