Sekser i tøv og arroganse, Jon Hustad

Det var på fredagskvelden, roen hadde senket seg og vi satt og skled sløvt mellom kanalene – det er håp i hengende snøre. Der seiler Jon Hustad inn, selvnytende kranglefant i kjent positur, nesen høyt hevet og med en genuin forakt for andres meninger, særlig de som ikke kan klemmes inn i tre setninger. Underhuset, heter programmet – TV 2 har virkelig valgt sin debattprofil.

Det er underlig at seriøse kunnskapsfolk orker å utsette seg for en programleder som har plombert alle inngående kanaler med bly. På twitter oppdager jeg at en jeg har respekt for, Arild Rønsen, skriver: «Det er faktisk ikke mange forunt å kunne opptre så gjennomført ufordragelig som Jon Hustad. Sånn sett spiller han rollen sin til en sekser på terningen.»
Jeg tenkte: Ja! Jon Hustad som i Klassekampen, Morgenbladet og Dag og Tid har buldret i vei om alle som lever på trygd og leger med lav IQ.

Meningene får han ha, den retten tilkommer alle borgere i et land som Hustad stort sett er misfornøyd med. Men debattformen? Her har han trommet sammen kunnskapsrike debattanter som professor emeritus Bernt Oftestad, biskop Atle Sommerfeldt, presten Gyrid Gunnes og stortingspolitiker Tina Bru for å gjøre sirkusartister av dem i sitt eget, insisterende, humørløse sirkus. Poenget var «hvorfor kirken alltid velger venstresidepolitikk» – ikke et spørsmål, men en stadfestelse. Etter at saken er detaljdebattert i alle kanaler de siste 14 dagene, forenkler Hustad det med arroganse til en flis i fingeren.