«Jeg snakker offentlig fordi jeg kan og vil, ikke fordi jeg er kvinne»
Kvinner blir stadig bedt om å heve stemmen oftere, tydeligere og med mer selvtillit. Men hvorfor skal vi det, når Det nye testamentet ettertrykkelig ber oss om å la være?
Typiske kvinneerfaringer ofte trivielle eller knyttet til kropp eller undertrykkelse. Men er oppvask teologisk signifikant?
Dmitri Simakov / Shutterstock / NTB
I den kristne kirke lever vi med en normativ tekstsamling som flere ganger og på ulike måter slår fast at kvinner skal tie i forsamlingen. Det vil si at kvinner ikke skal ha en offentlig stemme.
Like fullt finnes det et stadig repetert imperativ i alle kanaler rundt oss: Kvinner, hev stemmen! Akkurat det var for øvrig navnet på en kampanje denne avisa hadde for noen år siden for å få flere kvinner til å bidra på våre debattflater.
Hvorfor skal vi snakke?
