Hvor er det religiøse i høytidene?
Høytidene har fått et materielt fokus, der det opprinnelige meningsinnholdet forsvinner. Også for muslimer er det viktig å vite bakgrunnen for kristne tradisjoner fordi det styrker religionsdialogen og bidrar til refleksjon om egen tro.
FORBRUK OG SHOPPING: Materielle verdier står i fokus i jula, skriver Bushra Ishaq i denne gjestekommentaren. Bildet viser samtidsdansere som ville vise fram vårt stresshandling og store forbruk i forbindelse med «kjøpefrie dagen» arrangert av Fremtiden i våre hender i 2002.
Heiko Junge/Scanpix
Når vi i disse dager tar ned julepynten, legger vi bak oss fjorårets julemarkering. Som praktiserende muslim synes jeg jula er fin. Det bringer hygge og glede i kalde vinterdager. Samfunnet lyser opp bokstavelig talt mørke dager med lysende pynt. Det blir godsaker å knaske på gjennom desember og flere samlingspunkter mellom mennesker. Samfunnet vender et sterkere fokus på verdier som fellesskap, omsorg, vennlighet og solidaritet.
Som barn av innvandrere er jeg oppvokst med jul primært gjennom skolen med julegudstjeneste, Lucia-feiring og pepperkakebaking. Hjemme hadde vi som regel primært en ferie heller enn julefeiring, som ikke hadde så mye jul i seg enn julefilmer på TV, julegrøt, gløgg og pepperkaker. Det endret seg opp gjennom oppveksten. Nå begynner vi som mange av andre med julebakst slutten av november. Det er forankret som en hyggelig aktivitet for ungene. Om vi ikke rekker alle sju sorter, er kakemenn utover pepperkaker obligatorisk for å ivareta min ektemanns vestlandske opphav. Vi har en liten julekalender til barna. Julemiddagen er torsk (kjøttfri alternativ til pinnekjøtt) med riskrem som dessert, og koran-resitasjon er særlig viktig sammen med barna for å markere vår muslimske identitet.
Religionsblanding og integrasjon
