Elendig timing fra Lundestad

Ingen har noen gang vært i tvil om at Geir Lundestad har høye tanker om seg selv. Med rette, sier mange av oss; han er kunnskapsrik og ofte forfriskende frittalende. Han har vært sekretær for Nobelkomiteen siden 1990, og når han i januar 2015 slutter etter 25 år i jobben, har han naturligvis gjort erfaringer som må lyttes til.

Men det er en tid for alt, og selv om Lundestad vet at hans uttalelser om Nobelkomiteens sammensetning vil bidra til at hans lenge bekjentgjorte bok selger godt når den kommer, burde han greid å legge bånd på seg noen dager til. Nå har han effektivt bidratt til å flytte noe av oppmerksomheten bort fra prisvinnerne og over på seg selv og komitéleder Thorbjørn Jagland.

Lundestad vet utmerket godt at når han med brask og bram sier at tidligere stats- og utenriksministre ikke bør sitte i Nobelkomiteen, vil dette primært ramme Jagland. Likeledes hans poengtering av at det må stilles krav om engelsk språk. Ingen kan beskylde Jagland for manglende kunnskaper om utenrikspolitikk, men i en sum desavuerer sekretæren komitélederen.