Diktatur lønner seg ikke
Dersom vi hadde gått inn for langsom demokratisering, i stedet for å se diktaturene i Midtøsten som en nødvendighet, ville vi kanskje sluppet den eksplosjonen som nå kommer.
Den tidligere CIA-sjefen Michael Hayden roser Libyas Gaddafi og Syrias al-Assad for å ha vært gode medarbeidere i kampen mot terror. Det styrker neppe deres aksjer i hjemlandet, men det viser en av grunnene til at disse diktatoriske regimene har kunnet holde det gående så lenge: Vi i Vesten har avfunnet oss med at de og deres metoder er uunngåelig for å holde stabilitet i en farlig region.
I 1983 raste verden mot Israel og de kristne libaneserne for massakrene i flyktningeleirene Sabra og Chatilla i Libanon. Men bare noen måneder før hadde Assad-regimet i Syria massakrert minst 20.000 i Hama. Det ble knapt nok nevnt i vestlige medier, og ingen protesterte.
De som ble drept i Hama, var for en stor del islamister. Ingen har vært så effektive i å slå ned på alle tegn til islamisme som Assad - og det lenge før man i Vesten hadde begynt å bekymre seg for dem. Titusener av islamister sitter i syriske fengsler. Men kan vi rose et regime for å bruke slike midler for å holde islamistene i sjakk?
Bestill abonnement her
KJØP
