Den skeive helligdagsfreden
Om du tenker at det er noe nymotens ved at teologien formes av menneskers liv og erfaringer, må du tenke om igjen.
Langs kysten var befolkningen avhengig av sildfiske. Dette måtte skje når silda var tilgjengelig, derfor brøt magne helligdagsfreden. På 1100-tallet ba erkebiskopen i Nidaros om at man i Norge måtte få fiske sild på helligdager. Paven svarte ja, men kun til de fattigste. Menneskers erfaringer og liv som endra Romas teologi, skriver Stine Kiil Saga- Bildet er fra sildefiske på 1920-tallet.
Kamerareportage/TT/Scanpix
For ni år siden var jeg som fersk redaktør av tidsskrift for feministteologi, St. Sunniva, med på å gi ut et dobbeltnummer om Skeiv teologi. Fagfeltet var nytt for meg, men det jeg lærte og leste ga raskt gjenklang i mitt feministteologiske hjerte. Blant annet skrev den danske presten Viggo Julsgaard Jensen en introduksjonsartikkel til «queer theology» som jeg har lest igjen og igjen gjennom årenes løp. Det er fordi jeg elsker at det alltid er noe nytt å lære i teologien, og fordi jeg tror vi alle har noe å lære av skeiv teologi.
Gud i evig transformasjon
Et hovedpoeng slik Julsgaard Jensen utlegger det med utgangspunkt i blant annet teologene Elizabeth Stuart og Marcelle Althaus-Reids arbeid, er at kristendommen i seg selv er skeiv fordi den utfordrer alle binære konstruksjoner som på overflaten ser ut til å være naturlige og uforanderlige; «Kristen teologi har sit udgangspunkt i Jesu inkarnation, liv, død, opstandelse, himmelfart og andet komme, begivenheder, der alle vender op og ned på vores traditionelle forståelser af liv og død, guddommeligt og menneskeligt, center og margen, begyndelser og afslutninger, forgængeligt og evigt, straf og tilgivelse.»
