Å finne seg selv
Omvendelse er ikke å vende seg om.
I vårt hjørne av verden finnes det et ord som heter omvendelse. Det er en oversettelse av det greske metanoia. Når det forkynnes om omvendelse brukes ofte det norske ordets etymologi for å forklare hva det innebærer: Et menneske er vendt mot det det lever for. Når hun vender seg om eller blir vendt om, snur hun seg vekk fra det gamle og mot noe helt annet. Det er det gamle, syndige livet, verden med sitt ståk og sitt statusjag, som forlates, til fordel for et liv i Jesus Kristus og etterfølgelsen i ord og gjerning.
Å endre sinn. Men metanoia betyr ikke å vende seg om. Engelsktalende oversetter metanoia til «a profound change of heart.» På norsk foreslås ofte å endre sinn. Det bibelske begrepet metanoia bærer altså ikke med seg en vending. Ingen snur seg. Snarere enn et radikalt brudd beskriver det en transformasjon av det som er. Det gamle forsvinner ikke, men fortsetter å være med også i det nye. Vi kaller det vekst.
At den nordiske betydningen av ordet omvendelse vektlegges i forkynnelsen, har betydning for hvordan vi snakker om frelse. For frelse forkynnes ofte som noe radikalt og momentant. Det skjer et knepp, det er som å slå på en bryter: Subjektet konstitueres på nytt, vi blir født på ny, blir et annet menneske. Med det følger gjerne spektakulær helbredelse og en helt ny livsholdning.
