– Jeg tror at Gud er en som vil oss godt

– Fra januar til mars skal jeg ha fri. Jeg har ikke hatt skikkelig fri på 20 år. Jeg skal gjøre vakre ting, ting jeg drømte om å gjøre da jeg var barn. Jeg skal svømme med delfiner, finne åndelige steder med nærvær av Gud. Kanskje skal jeg på retreat? Nå skal jeg få lov til å bare være meg, sier han.

Grinderud har holdt et høyt tempo gjennom mange år. De siste årene har han vært engasjert i Blå Kors, og samtidig reist rundt og holdt foredrag. Tirsdag markeres han med fest i Drammensbiblioteket. Rundt 250 gjester kommer, blant dem flere statsråder.

Kokk på TV. – Folk tror de kommer for å feire meg, og det er en ære. Men jeg har snudd det litt på hodet, og har invitert 24 mennesker som har jobbet i det stille for russaken. De skal få hver sin spesielle overraskelse. Det er viktig at de blir sett og at de får takk for arbeidet de gjør.

I 1991 jobbet han som kokk på sykehuset i Drammen og hadde vært på opphold på Modum da han ble spurt om å holde et foredrag om rusmisbruk på en folkehøyskole utenfor Oslo. Foredraget ble annonsert i Aftenposten i forkant. Så ringte telefonen.

– Det var Per Øyvind Heradstveit fra NRK. Han ville ha meg til å snakke om rusproblematikk på TV.

Moren drakk. Opptaket måtte først avbrytes fordi kameramannen begynte å gråte, men da det først ble sendt, skapte det store reaksjoner.

– Ingen snakket om dette i 1991, så da det kom en ung mann og fortalte en slik historie... Jeg har aldri sett maken til engasjement. Det ble førstesider i alle aviser. Jeg fikk store postsekker med brev fra folk. Sentralbordet på sykehuset jeg jobbet på, ble nedringt. Etter hvert fikk jeg velferdspermisjon fra sykehuset og en egen telefon, så da satt jeg hjemme og skrev brev til folk og snakket med dem som ringte.

I 1992 kom Grinderuds første bok, Alene nå igjen. Den ble revet unna og kom i ti-elleve opplag.

Paal-André Grinderud var en del av en familie på fem. Far, mor og to søsken var hans nærmeste. Da han var ti år, døde faren. Grinderud tror ensomheten som fulgte var årsaken til morens rusproblemer.

– Hun taklet ikke ensomheten eller ansvaret for oss barna. Det var forferdelig for henne å miste mannen sin.

Sint på Gud. Det var Paal André som ble igjen for å passe på moren, og det var tøffe tak for en ung gutt. Moren døde da han var 16.

– Hadde ikke hun dødd, hadde jeg tatt livet mitt. Samtidig var jeg sint på Gud for at han hadde tatt mamma fra meg. Men det var sånn; enten mor eller meg, sier Grinderud.

Han mener troen på Gud har båret han gjennom mange vanskeligheter.

– I vanskelige tider, og for så vidt ellers også, har jeg vendt blikket mot himmelen. Jeg tror at Gud er en som vil oss godt.

Grinderud tror det er mer rusbruk nå enn det var for 20 år siden, fordi tilgangen til alkohol og narkotika er større. Han tror ensomhet er en av hovedgrunnene til rusmisbruk.

– Folk døyver smertene ved å drikke. Jeg tror at hvis folk i større grad kunne være medmennesker for hverandre, så ville bruken av alkohol synke.