Svimlende sjelløshet
Mission Impossible: Fallout er et djervt og underholdende Tom Cruise-produkt som vil glede sitt publikum. Men er det lov å etterlyse mer sjel og personlighet i en actionfilm i 2018?
«Lurt» av Cruise: Vi trodde det «norske» var noe attråverdig i seg selv, men alt Hollywood ville ha var en vegg, skriver vår anmelder om Mission Impossible: Fallout.
Credit: Paramount Pictures
Premisset for originalutgaven av Mission Impossible var lagarbeid. I TV-serien fra 1960-tallet (og i oppdateringen på det sene 1980-tall) løste en komplementært sammensatt gruppe internasjonale floker ved hjelp av de ulike medlemmenes spesialområder. De nesten 200 episodene, alle akkompagnert av Lalo Shifrins harde, latinske pianobeat-tema i 5/4-takt, var løpende samarbeidsprosjekter der lurendreiere, maskeringseksperter, elektronikk-genier, skjønnhetsdronninger og slåsskjemper overrakk hverandre stafettpinnen på finurlig vis. Umulige oppdrag ble elegant løst i fellesskap.
Cruisekontroll
I 1996, i første kapittel av filmserien, var det klart at Mission Impossible var blitt et sololøp, til et uforfalsket Tom Cruise-show, der den smilende scientologen spilte hovedrolle, produserte og involverte seg i manus. Hovedperson Ethan Hunt hadde fortsatt medhjelpere, men nå fremstod de som bakgrunnsfigurer, gjerne lattervekkende moroklumper eller forrædere med dyster agenda.
Bestill abonnement her
KJØP
