Mulighetens delikatesser fra den ville natur

– Folk hater ugress. Ta skvallerkål, den sprer seg enormt i hagene, bare en liten bit av roten kan skape en ny plante. Man blir ikke kvitt den, og det irriterer folk, men da sier jeg bare «If you can't beat it, eat it.», sier blomsterdekoratør og planteentusiast Edle Catharina Norman.

– Så folk burde heller lage noe av ugresset enn å kaste det?

– Nemlig. Plukk skvallerkål når de er blanke og grønne. De kan du bruke til salatblanding eller putte i en kjele og ha fløte, salt, pepper og buljong.

– Men man blir vel ikke mett av det?

– Man kan bruke det ved siden av litt kjøtt eller fisk. Det er ikke ment som en hovedrett, men noe man kan blande med masse annet eller kanskje lage grønn pesto og puré? Eller lage suppe, som mange spiser til middag, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tid og kunnskap

Norman driver til vanlig blomsterfirmaet Vildkransen på Frognerseteren i Oslo. Her lager hun blomsterdekorasjoner av det hun finner i naturen og leverer til ulike arrangementer, spesielt begravelser. Men det var etter at hun begynte å levere de ville vekstene til gourmetrestauranter i Oslo at hun sto fram som en veiviser for folk som vil lage matretter av det man finner i skogen, hagen eller i parken.

– For mange hundre år siden fantes det ikke mange butikker, så det var en helt annen kultur for sanking i Norge. I Øst-Europa har de holdt på denne tradisjonen hele tiden, for der har de ikke hatt så mye penger å kjøpe for. Men vi er blitt så rike, sier Catharina.

I dag kan man for eksempel få en pakke frosne blåbær til under ti kroner.

– Da jeg var ung, var det jo luksus med laksemiddag. I dag er det helt vanlig hverdagskost. I og med at du får tak i alt i butikkene i våre dager, er disse vekstene du må ha kunnskap om og tid til å plukke eksklusivt, sier hun.

– Ja, har folk egentlig tid? En småbarnsfamilie i tidsklemma?

– Da må de ta med barna ut og lære dem å plukke. Jeg har selv tatt med barnebarna ut og fått tilbakemelding fra svigerdatter som sier at jentene spiser så mye vekster. Barn synes dette er kjempegøy!

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hundekjeks

Egentlig er hun siviløkonom av yrke. Hun har ingen planteutdannelse og er fullstendig selvlært. Men det er lite som tyder på at hun ikke kan faget sitt. Vi vandrer forbi busker, blomsterenger og på det nyklippede gresset ved Bogstad gård i Oslo mens Norman nevner hver plante med sitt særegne navn.

– En del mennesker er kanskje litt redde for å spise ville vekster, fordi de er lært opp til at det er giftig. Foreldre er redde for at barna skal komme borti noe de ikke tåler. Folk vil være på den sikre siden, sier hun.

LES OGSÅ: Obs: Vi dyrker jorda, ikke plantene

– Da jeg var liten, ble jeg ofte fortalt at det er farlig å spise hundekjeks?

– Ja, og det er en myte. Jeg tror at mange barn lærte at man ikke skulle spise hundekjeks fordi den kan forveksles med de aller giftigste plantene i Norge; selsnepe, giftkjeks og hundepersille.

Hvordan kan du skille dem fra en hundekjeks?

– Det kan du se på stengelen. Hos giftkjeks har den røde flekker, i motsetning til hundekjeks. Hvis du ikke undersøker stilken ordentlig, kan du lett forveksle dem, sier Catharina.

LES OGSÅ: Bondens nye venner

Aktuell med bok

Sammen med Sofie Grøntvedt Railo er hun aktuell med boken Norges spiselige planter og bær. Første opplag på 5.000 eksemplarer er revet fra hyllene og ytterligere 3.000 er på vei. Men ifølge henne selv er det ikke nok å lese og finne fram gjennom bilder i bøker. Det er vel så viktig å kjenne til voksestedet og teste ut forskjellige smaker. Derfor har Norman holdt flere kurs for nysgjerrige planteetere.

– Når du ser i boken, er det ikke alltid lett å forestille seg hvordan det virkelig ser ut i naturen. Så det er viktig å vise planten på voksestedet og la dem få smake. Neste gang man går ut på egenhånd kan de ta med seg boken, se planten og gjenkjenne smaken.

– Hva er egentlig årsaken til at så mange folk nå vil lære mer om spiselige planter i naturen?

– Det var restauranten Noma i København som begynte å plukke i parker og ved sjøen og bruke disse plantene. De har i flere år blitt kåret til verdens beste restaurant. Jeg har en følelse av at det er restaurantene som praktiserer det «nye nordiske kjøkkenet» som har pirret folks interesse. Her i Norge har vi Maaemo gourmetrestaurant, som jeg har levert til i flere år, men som nå selv plukker ulike vekster til matrettene sine, sier hun.

Høysesong i juni

Ville vekster kan plukkes og brukes i maten store deler av året. Om man ønsker å lage seg noe fra skogen til middag, burde man ikke vente for lenge.

– Det er nå det er høysesong, fra slutten av april til juni. Nyttevekstmiljøet i Norge har fortalt at det er sesong av grønne vekster frem til sommeren og da er det stopp, men jeg har levert til restauranter fra slutten av februar og til slutten av november, forteller hun.

Og det ideelle måltidet hvis man skal gå ut i hagen og mekke sammen en rask middag akkurat nå?

– Plukk brennesle. Ha krydder, fløte og litt buljong oppi og annet du måtte ønske av ingredienser til suppen. Mos i foodprosessor, sier Norman.