Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Glassklar høst

En fattig franskmann fant nøkkelen til hvordan hagens frukter kan få nesten evig liv. Nå er en ny generasjon i ferd med å oppdage hermetisering.

Hermetisert frukt

  • Frukten skrelles og deles opp i båter.
  • Sukkerlaken koker du av 3-400 g sukker til 1 l vann.
  • Trekk frukten forsiktig i sukkerlake ved 80-90 grader, til den blir mør.
  • Legg deretter frukten over på rene og varme glass. Sukkerlaken kokes deretter opp igjen, siles og helles over frukten på glassene.
  • Hell på slik at glassene nesten renner over.
  • Skru på lokket.
  • Avkjøl og skru lokket fastere på før glassene settes kjølig for lagring.

Det er slutten av 1700-tallet. Napoleon Bonaparte og hans hær er på høyden og kjemper slag etter slag i Europa. I 1797 seirer de over Østerrike. To år etter står Storbritannia og Tyrkia for tur.

Men ikke alt går etter planen. De mangler mat. Hvordan skulle man sørge for at soldatene hadde nok mat som ikke ble dårlig og som var mulig å frakte med seg?

Konservering

Mennesker har drevet med konservering av mat i årtusener. Da fryser og kjøleskap ennå tilhørte en fjern framtid, ble matvarer, og særlig kjøtt, saltet, tørket eller røkt.

Saltindustrien var en stor inntektskilde for mange land, både havsalt og gruvesalt. Salt trekker ut vann av maten og ødelegger livsforholdene for bakteriene.

LES OGSÅ: Slik lager du eplemost

Fermentering – en samlebetegnelse på konserveringsmetodene eddikgjæring, melkesyregjæring og alkoholgjæring – er en annen teknikk, som også ble brukt på grønnsaker. Selv i bibelsk tid er de søteste fristelser tørket frukt, som fiken og dadler. 

Oppfinnertrang

Da det ble klart at Napoelons soldater trengte mat, lyste det franske militærvesenet ut en konkurranse: Den som kunne finne opp en ny og bedre metode for matbevaring, skulle få 12.000 franc.

Én av dem som svarte, var Nicolas Appert. Han hadde flyttet hjemmefra som 11-åring for å lære seg yrket som konservator. Han var nysgjerrig og eksperimenterte gjerne med nye teknikker.

393960_NP.jpg
En tegning av Nicolas Appert, franskmannen som forsto at hermetisering var tingen for å unngå hungersnød.
Vis

LES OGSÅ: Denne flua har vunnet fire nobelpriser

Da han hørte om konkurransen, satte han i gang umiddelbart. Etter flere års prøving og feiling oppdaget han noe merkverdig:

Franskmannen puttet femti ulike matvarer i sterile glassflasker, som han forseglet. Deretter la han de lufttette beholderne i kokende vann. Etter en stund i kjelen, ble de tatt ut og satt på hyllen. Når han åpnet beholderne måneder senere, var maten like fin.

393963_NP.jpg
Flaskene som Nicolas Appert brukte da han laget verdens første hermetikk.
Vis

Flaskene som Nicolas Appert brukte da han laget verdens første hermetikk.

Tette glass

Franskmannen kunne ikke forklare hvorfor. Mikroorganismene som drepes i prosessen og hindrer forråtnelse og bakterievekst ble ikke oppdaget før flere år senere.

Følg Edens hage på Facebook!

Men han vant konkurransen. Og metoden hans, som fikk navnet hermetisering, spredte seg raskt som ild i tørt gress over hele Europa.

Hermetisering egnet seg som industrimetode og kunne brukes på nesten alle typer matvarer. I Norge vokste det frem en stor hermetikkindustri og hermetikk ble en av våre store eksportvarer.

394690_NP.jpg
Nicolas Apperts hermetiseringsmetode revolusjonerte matlagring i Europa. I Norge vokste det frem en stor hermetikkindustri og hermetikk ble en av våre store eksportvarer.
Vis

LES OGSÅ: Bruker millioner på å bekjempe vepsen

Hjemme på kjøkkenbenken kunne man få problem med å få glassene ordentlig tette. Det var lenge voks som gjorde susen, en relativt tungvint prosess. Men i overgangen til 1900-tallet kom en ny revolusjon til det norske kjøkken: Norgesglasset. Med metallring og gummipakning regnes det i dag som et ikon innen design, og de gjorde hermetiseringen enklere for folk flest.

Glassene kunne kokes og skrus til når de hadde vært varmet opp lenge nok. Å gjøre glassene lufttette, var ikke lenger noen sak og salget gikk i været. Nordmenn har totalt kjøpt over 75 millioner eksemplarer av slike glass i ulike størrelser.

Ny trend

Under andre verdenskrig ble hermetisering regnet som et bidrag til krigskampen, siden både soldater og folk flest trengte mat. I dag er det ikke lenger nødvendig å hermetisere for å redde liv, men det å være litt mer selvforsynt utover vinteren kan likevel føles bra.

LES OGSÅ: Epler fra gamle trær gir god most

Og til tross for at våre tider er fredelige, har hermetisering fått et sikkelig oppsving de siste ti årene. På engelsk gis det ut bøker med titler som «Hermetisering for en ny generasjon», og i 2014 ble Norgesglasset relansert fra fabrikken. I tillegg finner folk frem gamle glass fra kjeller og loft. «Vi er dessverre tomme for gummipakninger til Norgesglass», er svaret fra samtlige nettforhandlere.

Selv om vi i dag kan plukke det vi vil fra butikkhyllene året rundt, så er det likevel noe annet med syltetøy, saft og desserter man har laget selv. Ved hermetisering kan sukkerforbruket minskes og det er ikke nødvendig med tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. I tillegg er frukten kortreist – man kan plukke i egen eller gode venners hage.

393951_NP.jpg
Trærnes grøde henger klar der oppe.
Vis
Vil du prøve selv? Her er oppskriften

 

 

393965_NP.jpg
Plommer som skal bli syltetøy kan renses eller kokes hele. Kokes de hele må man plukke ut stenene under veis i koking når fruktkjøttet løsner.
Vis

Plommer som skal bli syltetøy kan renses eller kokes hele. Kokes de hele må man plukke ut stenene under veis i koking når fruktkjøttet løsner.

Kilder: Den rutete kokeboken, Ingrid Espelid Hovig

ANNONSE
ANNONSE

Det er slutten av 1700-tallet. Napoleon Bonaparte og hans hær er på høyden og kjemper slag etter slag i Europa. I 1797 seirer de over Østerrike. To år etter står Storbritannia og Tyrkia for tur.

Men ikke alt går etter planen. De mangler mat. Hvordan skulle man sørge for at soldatene hadde nok mat som ikke ble dårlig og som var mulig å frakte med seg?

Konservering

Mennesker har drevet med konservering av mat i årtusener. Da fryser og kjøleskap ennå tilhørte en fjern framtid, ble matvarer, og særlig kjøtt, saltet, tørket eller røkt.

Saltindustrien var en stor inntektskilde for mange land, både havsalt og gruvesalt. Salt trekker ut vann av maten og ødelegger livsforholdene for bakteriene.

LES OGSÅ: Slik lager du eplemost

Fermentering – en samlebetegnelse på konserveringsmetodene eddikgjæring, melkesyregjæring og alkoholgjæring – er en annen teknikk, som også ble brukt på grønnsaker. Selv i bibelsk tid er de søteste fristelser tørket frukt, som fiken og dadler. 

Oppfinnertrang

Da det ble klart at Napoelons soldater trengte mat, lyste det franske militærvesenet ut en konkurranse: Den som kunne finne opp en ny og bedre metode for matbevaring, skulle få 12.000 franc.

Én av dem som svarte, var Nicolas Appert. Han hadde flyttet hjemmefra som 11-åring for å lære seg yrket som konservator. Han var nysgjerrig og eksperimenterte gjerne med nye teknikker.

393960_NP.jpg
En tegning av Nicolas Appert, franskmannen som forsto at hermetisering var tingen for å unngå hungersnød.
Vis

LES OGSÅ: Denne flua har vunnet fire nobelpriser

Da han hørte om konkurransen, satte han i gang umiddelbart. Etter flere års prøving og feiling oppdaget han noe merkverdig:

Franskmannen puttet femti ulike matvarer i sterile glassflasker, som han forseglet. Deretter la han de lufttette beholderne i kokende vann. Etter en stund i kjelen, ble de tatt ut og satt på hyllen. Når han åpnet beholderne måneder senere, var maten like fin.

393963_NP.jpg
Flaskene som Nicolas Appert brukte da han laget verdens første hermetikk.
Vis

Flaskene som Nicolas Appert brukte da han laget verdens første hermetikk.

Tette glass

Franskmannen kunne ikke forklare hvorfor. Mikroorganismene som drepes i prosessen og hindrer forråtnelse og bakterievekst ble ikke oppdaget før flere år senere.

Følg Edens hage på Facebook!

Men han vant konkurransen. Og metoden hans, som fikk navnet hermetisering, spredte seg raskt som ild i tørt gress over hele Europa.

Hermetisering egnet seg som industrimetode og kunne brukes på nesten alle typer matvarer. I Norge vokste det frem en stor hermetikkindustri og hermetikk ble en av våre store eksportvarer.

394690_NP.jpg
Nicolas Apperts hermetiseringsmetode revolusjonerte matlagring i Europa. I Norge vokste det frem en stor hermetikkindustri og hermetikk ble en av våre store eksportvarer.
Vis

LES OGSÅ: Bruker millioner på å bekjempe vepsen

Hjemme på kjøkkenbenken kunne man få problem med å få glassene ordentlig tette. Det var lenge voks som gjorde susen, en relativt tungvint prosess. Men i overgangen til 1900-tallet kom en ny revolusjon til det norske kjøkken: Norgesglasset. Med metallring og gummipakning regnes det i dag som et ikon innen design, og de gjorde hermetiseringen enklere for folk flest.

Glassene kunne kokes og skrus til når de hadde vært varmet opp lenge nok. Å gjøre glassene lufttette, var ikke lenger noen sak og salget gikk i været. Nordmenn har totalt kjøpt over 75 millioner eksemplarer av slike glass i ulike størrelser.

Ny trend

Under andre verdenskrig ble hermetisering regnet som et bidrag til krigskampen, siden både soldater og folk flest trengte mat. I dag er det ikke lenger nødvendig å hermetisere for å redde liv, men det å være litt mer selvforsynt utover vinteren kan likevel føles bra.

LES OGSÅ: Epler fra gamle trær gir god most

Og til tross for at våre tider er fredelige, har hermetisering fått et sikkelig oppsving de siste ti årene. På engelsk gis det ut bøker med titler som «Hermetisering for en ny generasjon», og i 2014 ble Norgesglasset relansert fra fabrikken. I tillegg finner folk frem gamle glass fra kjeller og loft. «Vi er dessverre tomme for gummipakninger til Norgesglass», er svaret fra samtlige nettforhandlere.

Selv om vi i dag kan plukke det vi vil fra butikkhyllene året rundt, så er det likevel noe annet med syltetøy, saft og desserter man har laget selv. Ved hermetisering kan sukkerforbruket minskes og det er ikke nødvendig med tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. I tillegg er frukten kortreist – man kan plukke i egen eller gode venners hage.

393951_NP.jpg
Trærnes grøde henger klar der oppe.
Vis
Vil du prøve selv? Her er oppskriften

 

 

393965_NP.jpg
Plommer som skal bli syltetøy kan renses eller kokes hele. Kokes de hele må man plukke ut stenene under veis i koking når fruktkjøttet løsner.
Vis

Plommer som skal bli syltetøy kan renses eller kokes hele. Kokes de hele må man plukke ut stenene under veis i koking når fruktkjøttet løsner.

Kilder: Den rutete kokeboken, Ingrid Espelid Hovig

Hermetisert frukt

  • Frukten skrelles og deles opp i båter.
  • Sukkerlaken koker du av 3-400 g sukker til 1 l vann.
  • Trekk frukten forsiktig i sukkerlake ved 80-90 grader, til den blir mør.
  • Legg deretter frukten over på rene og varme glass. Sukkerlaken kokes deretter opp igjen, siles og helles over frukten på glassene.
  • Hell på slik at glassene nesten renner over.
  • Skru på lokket.
  • Avkjøl og skru lokket fastere på før glassene settes kjølig for lagring.
;