Brennende lidenskap i Brasil

To ting er lette å spå på VMs åpningsdag:

Det blir mye vakkert spill på banene den neste måneden.

Det blir mye stygt spill i maktens korridorer, og dette vil få sitt gjensvar i gateopptøyer.

Den jevne brasilianer elsker fotball, men er kritisk til gigantarrangementet på hjemmebane. Da jeg var i Rio i april, mente bare 46 prosent av brassene at VM er bra for landet. Denne uka har tallet sunket til 38 prosent.

Årsakene er kjente: Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) har som vanlig innført unntakstilstand og fått gjennom en rekke lover i kongressen for skattefritak og salgsmonopol i sirkler med fire kilometers diameter rundt hver stadion. Dette fratar flere hundre tusen gateselgere deres levebrød.

Fifa har tvunget politikerne i Brasil til midlertidig å oppheve loven som forbyr alkoholsalg på tribunene. Dette for at Fifa-partner Budweiser skal få selge øl på kampene.

VM ble solgt inn for befolkningen som noe som skulle finansieres av private. Dette var en bløff. Staten betaler nå 98 prosent av de over 70 milliardene.

Dette har fått millioner av brasilianere til å marsjere i gatene og kreve «Fifa-standard» på sykehus, skoler og transportsystem, slik Fifa har krevd VIP-nivå på de tolv gigantiske stadionene der kampene skal spilles. Dette har gjort at billettprisene er tidoblet på få år. Vanlige brasilianere har ikke lenger råd til å gå på seriekamper. En billett koster nå 10 prosent av månedslønna. For en nordmann tilsvarer det 4.000 kroner for å se Vålerenga-Brann.

Angrep i bakrom. De fleste har nå fått med seg at det spilles et høyt spill i Fifas korridorer om makten over den profitable organisasjonen. Fifa tar ut 22 milliarder kroner bare fra Brasil-VM, men er likevel registrert som non-profit-organisasjon i Sveits, og som sådan unntatt skatt og korrupsjonslovgiving.

Dagens sjef Sepp Blatter kjemper for å få fortsette, til tross for at han er 78 år og har sittet som generalsekretær og president i 33 år. Han er under hardt press på grunn av avsløringer om korrupsjon. Men lederen for fotballnasjonene i Europa, Michel Platini, klarer neppe å bli ny konge på haugen. Platini har limt seg godt fast til skandale-VM i Qatar i 2022, mens Blatter faktisk stemte imot.

Det ligger an til tøff kamp i korridorene, med angrep i bakrom og taklinger av typen man kun utfører når dommeren ikke ser det. Ute på gatene vil demonstrantene fortsette å rope «Fifa go home», mens den prisbelønte forfatteren Andrew Jennings river seg i håret over at Fifa nekter å forlate banen selv om han for lengst har gitt dem rødt kort.

Arr på sjelen. Hva så med det vakre spillet? «El joga bonita», som det heter på portugisisk, er brasilianernes idé om hvordan «futebol arte» – fotballkunsten – skal framføres. Dette skiller seg på et grunnleggende plan fra den tyske – og for så vidt også den norske – måten å betrakte spillet på. Vi ønsker å spille effektivt, motstanderen må gjerne stå for underholdningen, så lenge vi vinner.

I alle fall var tankegangen slik under Drillo, mannen som mente at han kunne gjort Brasil bedre, og som også slo dem to ganger. Norge er faktisk eneste fotballnasjon som aldri har tapt for Brasil.

Brasil er kongen av fotball, slik Norge er kongen av skisport. Kanskje er det derfor vi har tatt rollen som stilpoliti i vintersporten, der vi opp gjennom historien har vært mer opptatt av estetikken enn av hva som har vært effektivt.

Brasil har vunnet VM-troféet fem ganger, Italia har vunnet fire og Tyskland tre. Brasils naboland Argentina og Uruguay står med to VM-titler hver, og skrekken for det fotballelskende publikum i Brasil er at katastrofen fra VM i 1950 skal gjenta seg. Den gang vant Uruguay 2-1 over Brasil i finalen hjemme på Maracana stadion i Rio.

Brasil har ikke vært VM-arrangør siden da, så dette spøkelset hjemsøker nok fortsatt Neymar og hans medspillere dersom de drømmer mareritt før kampene. Forhåpentlig har fansen lært av tabben den gang, da de festet i gatene og feiret seieren på forhånd, så høylytt at spillerne ikke fikk sove natt til finaledagen.

Forfatteren Paulo Coelho beskriver katastrofetapet slik: «Det er fortsatt et uhelbredelig arr på Brasils sjel».

Og når sjelen nå er nevnt, trenger jeg neppe å skrive mer om hvor mye som står på spill.

Diskuter på verdidebatt.no