Vivian Gornicks New York-memoar er både stor livskunst og skrivekunst
Den største gleden ved å lese Gornick er kanskje at hun er så godt som fri for konsekvens og prinsipprytteri.
FRI: Dette er kanskje den største gleden ved å lese Gornick: At hun er så godt som fri for konsekvens og prinsipprytteri, skriver Ulla Svalheim om Vivian Gornicks Den odde kvinnen og byen.
Mitchell Bach
Alltid freidig når du går. Vi vandrer med freidig mot. Er dette selve konformitetens vandresanger? I frisk natur, med lett sinn, for er ikke dette veien Gud tør kjenne? Slik er – overfladisk sett – i alle fall assosiasjonene mine.
Da er det en ganske annen vandrer vi møter i Vivian Gornicks (født 1935) traskelitteratur. Hun er oppvokst og boende i New York og har ikke romantisk-friske anorakk-turmål for øye, men heller det urbane fellesskapet som finnes i det stadig skiftende byrommet. I tillegg – med to havarerte ekteskap på samvittigheta – er hun glødende ikke-konvensjonell.
Stive ekteskapsklær
