Sensitivt sirkler Djupvik inn folk som lever i randsonene av felleskap

Med høye koronadødstall i nabolandet er vi blitt redde for hverandre. Over eteren lyder bønn om hjelp fra svenske kommuner som ser lokalsamfunnet bryte sammen. Helsearbeidere ber innstendig helseministeren se alle som lider under myndighetenes krav om sosial distansering og nedstengning av daglige møteplasser legger livsverk i ruiner.

Gjennomgående sentrert om ensomhet, isolasjon, uro og angst skriver Laura Djupviks fortellinger i samlingen No fær huset seg rett inn i det mørket vi alle står i, sannsynligvis bedre enn noen koronadagbok makter. Sensitivt sirkler Djupvik inn folk som er litt annerledes og lever i randsonene av mulige felleskap. Hverdag preger tekstene som aktualiseres av en mørk tid der mistenksomhet, angst for andre, mangel på tillit og isolasjon er blitt allmennmenneskelige vilkår. Kanskje kan fortellingene ses som små tidsvitner?

Uro i redet