Inn i vår tid
Vi diskuterer heftig jenters manglende valgmuligheter andre steder i verden. Margaret Skjelbreds noveller minner oss om at det ikke er så lenge siden dette også gjaldt jenter i Norge.
Noe av det store med denne samlingen er at Skjelbreds språklige bearbeiding gjør døden håndterlig, skriver vår anmelder. Foto: Adrian Nielsen
Alf Simensen
Hadde jeg vinger består av 17 noveller. De er atskilt av fotokunst, en serie illustrasjoner som er nært beslektet, men ulike. Illustrasjonene bidrar derved til å binde samlingen sammen, de stammer fra samme blikk. Mange av dem gjengir enkle blomster gjennom et slags filter, på andre foto tar filteret overhånd; det er som om man ser gjennom et isbelagt vindu. Kanskje er det slik erindringer fra barndommen er.
To i én
Selv om Hadde jeg vinger formelt er én samling, fint holdt sammen og innbundet av fotokunsten, framstår den som todelt. Det hadde vært mulig og kanskje ønskelig å utgi tekstene som to samlinger: Én novellesamling og én samling innenfor genren barndomserindringer. Men gjennom å utgi også fortellingene lengre ut i samlingen som noveller, fristiller Skjelbred seg til å kunne innta ulike posisjoner og innganger i et temmelig konsekvent tidsbilde: et Bygde-Norge som tidfestes til omkring 1940- til 50-tallet.
