En vårdag, et liv
Karl Ove Knausgård skriver et firebindsverk til sitt
fjerde barn. Tredje bind, Om våren, er en roman om utilstrekkelighetens visdom.
Den ser kanskje liten ut, Om våren, i forhold til Knausgårds berømmelige mastodonter. Men det er en påkostet årstidsencyklopedi han har gitt seg ut på denne gangen. Man merker det allerede på papirkvaliteten. En vanlig romans 80 grams gjennomskinnelige papir er byttet ut med en tykkere variant i en kvalitet godt egnet for illustrasjoner. Det vi har med å gjøre, er en illustrert roman, på et vis, kanskje et slags kunstprosjekt.
På det fjerde skal det skje
Men først til teksten, som er blitt strålende mottakelser til del. Ikke uten grunn, det er en nydelig og vis tekst. Klokskapen ligger i det ufullkomne og dypt menneskelige i livsgleden og livskrisen som utspiller seg i Knausgårds helt vanlige liv i huset han bor i på et mindre sted i Sverige. Det er et liv med plastbasseng og badminton i hagen, litt for skitne teakmøbler, en hageport som bør males – men mest av alt et liv med fire barn i sentrum.
