Brobygger med forsoningsevner

Da jeg besøkte Tate Modern i London nylig, ble jeg sittende foran video-installasjonen: In Memory of a Square av en tyrkisk samtidskunstner. Her ­veves en privat historie sammen med landets historie. På to sidestilte skjermer rullet henholdsvis historiske bilder fra Taksim-plassen, ledd i den offisielle fortellingen om Tyrkia, og en privat families fortelling. Filmene byttet­ plass – slik at den private tok plassen til den offisielle og omvendt.

På samme måte viser Orhan Pamuks nyeste roman, Noe fremmed i mitt sinn, hvor tett det enkelte menneskets livsløp henger sammen med utviklingen i samfunnet. Romanen, som har form av en fiktiv biografi, er utstyrt med en kronologisk liste der vi finner de viktigste hendelsene i Tyrkias historie fra 1954 til 2012 skrevet sammen med hendels­ene i livet til Mevlut – som om dette var likestilte størrelser. Virkelige hendelser sidestilles med oppdiktede – også dødsåret til Celal Salik, som er en person i ­romanen Svart bok fra 1994, inngår i den historiske oversikten.

Gateselgeren