– Antakelig kan vi ikke uten videre legge bak oss debatten om levende modeller
Vigdis Hjorths siste roman «Er mor død» handler om å forsone seg med forsoningen som uteble.
Anmeldt av Kari Løvaas.
Da Helga Hjorth skrev sin mot-roman Fri vilje til Vigdis Hjorths Arv og miljø, innledet hun med å sitere sin søster: «Enkelte løgner røper mer om livets smertepunkter enn all verdens uinteressante sannheter.» Setningen låter underlig kjent, jeg kommer til å tenke på Per Olov Enquist, og der er det! I en anmeldelse for Morgenbladet av Enquists Et annet liv skrev jeg: «For den lydhøre forfatteren er det vel slik at enkelte løgner røper mer om livets smertepunkter enn hva all verdens uinteressante sannheter kan.» Har Hjorth uten å vite det, smigrende nok, stjålet min formulering? Eller var det jeg som stjal den fra Enquist? Og hva mener Helga med å sitere akkurat den setningen av «Vigdis Hjorth»? Som for å avsløre henne? Avsløre hva?
Diktning som kunnskap
