Virtuos elendighet fra ungarsk stjerneforfatter
Nobelprisfavoritten László Krasznahorkai har komponert en imponerende elegi over et Europa som holder på å miste fotfeste.
GAMLE ØST: Det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) holder demonstrasjon mot innvandring i byen Erfurt i Thüringen i 2015. Forholdet mellom en bekmørk politisk virkelighet og monumental kunst settes på spissen i romanen Herscht 07769.
Jens Meyer
«Hvordan kunne en kulturnasjon som ga oss Goethe og Mozart skape Hitler?» pleier en eldre slektning av meg å spørre. Spørsmålet har blitt stilt av mange av de som er fascinerte av tysk kultur og som opplevde andre verdenskrig.
Forholdet mellom en bekmørk politisk virkelighet og monumental kunst settes på spissen i Herscht 07769, den ungarske nobelprisfavoritten László Krasznahorkais fjerde roman på norsk. I løpet av en 400 siders lang setning følger vi innbyggerne i en gudsforlatt tysk landsby i det sentraleuropeiske ingenmannsland, nær Thüringen, i Johan Sebastian Bachs hjemtrakter. I DDRs ruiner har ideologien gjenoppstått: landsbyen er fylt av nynazister.
Krasznahorkai skildrer altså livet i tidligere østblokk-områder der overgangen til kapitalismen slo feil, og hvor en nostalgisk høyrepopulisme råder. Slik er det også i hans eget hjemland, Ungarn. I et Europa der høyrepopulister vinner makten i stadig flere land og Putin herjer i Ukraina, er min slektnings spørsmål plutselig blitt relevant igjen.
