Trygve Riiser Gundersen gir ny innsikt i Hauge-bevegelsen
Hvorfor ble en omvandrende predikant til en farlig samfunnsfiende? Når Hans Nielsen Hauge settes fri fra kirkehistorien, får vi et nytt bilde av både ham og av Norge.
TRADISJON OG OPPBRUDD: Adolph Tidemands maleri «Haugianerne» fra opprørsåret 1848 har vært med å forme vårt blikk på Hauge-bevegelsen. Bildet levendegjør nasjonalromantikkens versjon av den norske bonden som bevarer av tradisjon og folkeånd. Men bevegelsen sto først og fremst for oppbrudd og fornying, fremhever Trygve Riiser Gundersen.
Adolph Tidemand/Wikimedia commons
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) omtales som det nærmeste vi kommer en luthersk nasjonalhelgen. Alle vil ha en bit av Hauge. Han er ikke bare grunnlegger av bedehusbevegelsen. Han er også en kapitalistisk gründer, en tidlig feminist, en foregangsmann for demokratiet. Men samtidens myndigheter så ham som en farlig oppvigler som de etter hvert satte inn hele sitt undertrykkelsesapparat mot. Hvordan kunne han være så skremmende?
Dette er spørsmålet Trygve Riiser-Gundersen stiller i sin nye bok Haugianerne. Det er skrevet mange bøker om Hauge og bevegelsen hans i de siste 150 årene. Likevel er Riiser Gundersens bok preget av undring over alle spørsmålene som ikke er stilt, alle kildene som ikke er blitt utnyttet. Det er en bok som gir ny, og til dels overraskende innsikt.
Lesemaraton
