Sterkt om AUF og etterlatte i tiden etter Utøya-terroren
Jørgen Watne Frydnes har skrevet en politisk viktig bok om dilemmaene i håndteringen av Utøya etter terrorangrepet. Samtidig gir han rystende innsikt i hatet som finnes blant oss.
MINNES, LÆRE: Det nye læringssenteret på Utøya, Hegnhuset, er blitt beskrevet som en av de ti viktigste nye bygningene i verden. Boka «Ingen mann er en øy» gir innsikt i AUF og de etterlattes diskusjoner om hvordan de skal minnes sine tap, og hvordan de best skal kunne bearbeide sorgen.
Foto: Krister Soerboe
Båten MS Thorbjørn går i perioder av året i skytteltrafikk mellom Utøya og Utøykaia på fastlandet. På baugporten er den siste setningen i et Frode Grytten-dikt fra juli 2011 malt:
«hei, hei, på tide å stå opp og endre verda». Diktet ble til like etter at fascisten Behring Breivik drepte 69 ungdommer på Utøya.
Boka Ingen mann er en øy er et sterkt vitnesbyrd om den vonde prosessen de etterlatte familiene, AUF, nærmiljøet og redningsfolk har vært gjennom de ti årene som har gått siden massakren. Men den peker også fremover. Samtidig er det rystende å ta innover seg det hatet som bor der ute i samfunnet vårt. Forfatteren hevder at dette også gjelder for en liten minoritet blant dem som er de nærmeste naboene på fastlandet. Jeg skjønner ikke at det er mulig.
