Skriver fram fortidens spøkelser i hvitt
Han Kang reflekterer originalt, men tidvis ujevnt, i sin siste bok på norsk.
– Jeg liker de fleste av tekstene i fordi uferdigheten i dem så nennsomt berører undringen – til tider fortvilelsen – som vi alle før eller senere kjenner på, skriver vår anmelder om Han Kangs roman.
Jeg elsker aforistisk kortprosa. Gjerne av typen som beveger seg tett på personlige erfaringer. Gjerne også av typen som tillater at uferdige tanker stopper opp, samles i et sammensatt og uforløst bilde; i form av et stilleben eller en uventet sammenstilling, for eksempel, slik Roland Barthes gjør gjentatte ganger i Sorgens dagbok (på norsk i 2011) hvor han forsøkte å forsone seg med sin mors død i et søkende, sprikende, dypt intimt språk. «Fra nå av og for alltid er jeg selv min egen mor,» skriver han.
Denne fremgangsmåten kan på sitt beste føre til billedmessig forskyvninger som kryper under huden til den som leser og oppleves både som presist og underlig.
Stivnet bilde
Bestill abonnement her
KJØP
