Sci fi-romanen Solaris er et mesterverk om kunnskapens og kjærlighetens grenser
Et av det tyvende århundres største romaner foreligger endelig i oversettelse direkte fra originalen.
TENKENDE PLANET: Polske Stanislaw Lem (1921-2006) regnes som en av science-fiction-litteraturs fremste forfattere. Romanen om den tenkende planeten Solaris er helt der opp blant de virkelig store, mener vår anmelder.
Wikimedia commons/ courtesy of Wojciech Zemek.
De fleste kjenner nok denne romanen i dens filmatiserte form av den russiske regissøren Andrej Tarkovskij fra 1972, som også er et mesterverk (Steven Soderberghs utgave fra 2002 er bedre enn sitt rykte, men ikke i nærheten av forgjengeren). Likevel har romanen en del kvaliteter som vanskelig lar seg filme.
Romanen kretser rundt romfareren Kris Kelvin som reiser til en romstasjon som svever over en levende planet ved navn Solaris. Overflaten er dekket av et gelelignende hav som ser ut til å kunne tenke, for det kommuniserer med beboerne av romstasjonens dypeste minner og drømmer og gjenskaper elementer herfra. Noen ganger tar dette form av figurer på planetens overflater som simulerer alt fra tekniske redskaper, såkalte mimoider. Andre ganger er det enorme konstruksjoner som reiser seg fra det tenkende havet: øyer, hus, og langt mer intrikate, grottelignende konstruksjoner, eller symmetriader som det heter i boka. Alt dette er så sammensatt og enormt at det overgår hva mennesker kan forestille seg.
Realiserte drømmer
