Sara Stridsberg mellom det nær parodiske og det strålende
I en noe ujevn novellesamling skriver Sara Stridsberg fortsatt litterære fantasier som kveiler seg rundt leseren som et skremmende og fascinerende mareritt.
UJEVN OG STRÅLENDE: Sara Stridsbergs novellesamling «Hunter i huskvarna» inneholder blant annet en fortelling som er blitt tolket som en satire over Svenska akademien. «For første gang merker jeg at den litterære formen, som hun alltid tilsynelatende ubesværlig har tøyd og strukket, gir motstand,» skriver vår anmelder om samlingen.
Jessica Gow/TT
Helt siden debutromanen Happy Sally (2004) har Sara Stridsberg blandet det dokumentariske med et drømmeaktig hypnotisk univers. Tilsynelatende uten klassiske litterære rammer og konvensjoner. I Drømmefakultetet (2006)skrev hun seg dypt inn i Valerie Solanas knuste indre; kvinnen som ble berømt i fem minutter for å ha forsøkt å drepe popkunstneren Andy Warhol. Og i hennes siste roman Kjærlighetens Antarktis (2020) tar hun utgangspunkt i en faktisk drapssak og lar en prostituert, partert kvinne fortelle sin historie. Felles for disse mørke og merkelig vakre fortellingene er en dyp vilje til å skrive frem eksistenser som lever helt på randen av våre samfunn.
Hendelser ved vann
En kvinne står og betrakter strømmen av arbeidere som flyter ut av dørene på en våpenfabrikk og ser dem som en buktende elv. Den store massen er som én organisme. Blikket hennes følger dem til øynene møter fossen som styrter ned i det mørke, islagte stille vannet som huser blodigler med leopardmønster.
