Samtaler mot tidsånden
Alf van der Hagen har skrevet en god dialogbok om gudstro.
Som tidsdokument er den viktig.
I fjor fikk Alf van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok for Uskrevne memoarer. Nå er han aktuell med en dialogbok om gudstro.
Heiko Junge NTB Scanpix
Jeg tillater meg å være litt personlig: Jeg husker hvordan det var å pløye seg gjennom den norske etterkrigslitteraturen og de gamle russerne. Bøkene handlet blant annet om hva som skulle erstatte religion som fortolkningsnøkkel i samtiden, siden vi jo har satt Gud på sidelinjen i denne del av verden. Forfatterne sto fremdeles i skyggene fra religionens lyskaster som flimret seg oppover historien. For mange av disse, ja, langt de fleste, funklet ikke lyset med sannhet, men i hvert fall med virkning, med påvirkning, som forfatterne var seg bevisst.
- Problematiske julesanger
Vi skal altså ikke mange årene tilbake før det fantes en åpenhet i litteraturen som nå føles lukket. Nå støter denne åpenheten hen mot et land og en diskurs som har blikket stivt rettet fremover. De religiøse trådene innvevd i vår kulturkrets virker usynlige. Det er ikke minst blitt noe selvrefererende over litteraturen. Ja, til og med julesanger blir problematisk fordi man tror at å løfte skjeppa fra historien er det samme som å la seg blende av et lys som en gang fantes der.
