På sitt beste røsker «Unike Edgar» i fordommer mot Downs syndrom
Arne Svingen gjør noe som tilhører sjeldenhetene i norsk litteratur: Han lar et barn med Downs syndrom være hovedperson i en roman.
BARNAS VERDEN: Ingen slår Arne Svingen i å skrive godt og troverdig om hvordan barn står opp for hverandre når voksne gjør verden kjip. Men noe av det viktigste han gjør i «Unike Edgar», er å skrive frem fordommer knyttet til Downs syndrom og hvordan barna forholder seg til dem. Samtidig utfolder fortellingen seg til å bli høydramatisk på en noe underlig måte, mener vår anmelder.
Lise Åserud
En betimelig debatt har gått i norsk bokbransje denne vinteren. Forfattere har etterlyst større mangfoldskompetanse i forlagsredaksjonene, hos kritikere og i kulturlivet for øvrig. Og det med rette. Melaninfattigdommen er åpenbar.
Litt mindre omtalt er det at de samme bransjene virker å ha lite kompetanse eller synlig erfaring med et annet mangfoldsparameter: funksjonsfriskhet.
Kjenne seg igjen
