Operastjernen Cecilia Bartoli underholder og beveger

Fascinasjonen for flytende kjønnsgrenser er ikke et moderne påfunn. Helt siden 1400-tallet ble talentfulle guttesopraner kastrert før stemmeskiftet, og i deres storhetstid på 1700-tallet ble kastratene nærmest erklært guddommelige. Dagens operastjerne Cecilia Bartoli har nok en liknende guddommelig posisjon for mange musikkelskere i dag. Hun har arbeidet spesielt mye med musikk fra barokken og klassisismen, og søker stadig etter musikk som nærmest er glemt. På sin nyeste utgivelse fordyper Cecilia Bartoli seg i musikken rundt den største kastratsangeren av alle: Carlo Broschi, med tilnavnetFarinelli.

Går dypere

Det nye albumet inneholder blant annet ukjente arier av Farinellis bror Riccardo Broschi, samt operastjernens lærer og mentor Nicola Porpora. Kastratene som tema er imidlertid ikke helt nytt for Bartoli. Samme type repertoar presenteres allerede i albumet Sacrificium fra 2009. I Farinelli går Bartoli dypere inn i tematikken ved også å utforske klangen av stemmen i grenseland mellom kjønnene, ved en gjennomgående mørkere klangvalør. Det gir en tvetydig effekt. På den ene siden begrenser den mannlige klangen noe av mulighetene for variasjon, og noen av Bartolis sedvanlige briljans tilsløres mer i denne tilnærmingen.