Nobelprisvinner Tokarczuk makter å snu om på flisa og virkelig se verden
Gjennom drømmens omskiftelige perspektiv klarer Olga Tokarczuk å favne Schleisens historie, hvor landegrensene stadig har flytta seg.
GRENSEKRYSSING: I Olga Tokarczuk roman finnes absurditeter og nøkterne noteringer side om side; fiksjon og fakta; drøm og våken tilstand, skriver vår anmelder. Tokarczuk vant både Man Booker-prisen og Nobelprisen i litteratur i 2018.
Martin Meissner
En gang hørte jeg en forfatter påstå om en anerkjent og prisbelønt kollega – det er snakk om Rune Christiansen – at han mente det umulig kunne bli god litteratur av bøker som inneholdt drømmer. Det viste seg å ikke stemme, Christiansen har skrevet inn flere drømmer i bøkene sine oppigjennom. Men denne regelen førstnevnte forfatter la fram, riktignok med en viss humor, er allikevel interessant: For selv om vi drømmer hele tida, bryter drømmenes logikk og pussige innfall med realismekravet som står så sterkt i samtidslitteraturen.
En forfatter som gjerne skriver inn en drøm eller ti, er polske Olga Tokarczuk. I 2018 vant hun både Man Booker-prisen og Nobelprisen i litteratur. Sistnevnte fikk hun «for en narrativ forestillingsevne som sammen med en leksikalsk lidenskap representerer kryssing av grenser som en form for tilværelse.» Både forestillingsevnen og grensekryssinga er sterkt til stede i romanen Daghus, natthus, som nå er ute på norsk. Og drømmen, dessuten.
I grenseland
