Musikalsk humor er ingen spøk

En bardus Harlekin får hovedrollen i Ensemble Dialoghis teatralske fremføring av wienerklassisismens mestere.

Det er forfriskende å høre det uvørne potensialet i musikken som har paralleller i ­Mozarts rollegalleri, skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Vi har alle en kamerat som ikke skjønner at spøk har utløpsdato. Det er morsomt første gang, litt artig andre gang, men tredje gang begynner spøken å bli gammel. Quintets for piano and winds minner meg på at overdrivelsens kunst er vanskelig å balansere også i musikalsk humor.

Uvøren komedie

Ensemble Dialoghi, bestående av ­piano og fire blåsere, er opptatt av det teatrale i sin debutplate på Harmonia Mundi, og bør berømmes for å ta på alvor Mozarts musikalske innslag av commedia dell'arte. Det er forfriskende å høre det uvørne potensialet i musikken som har paralleller i ­Mozarts rollegalleri. Det teatralske hos ­Mozart ligger nettopp i de hurtige nyanseskiftene når en ny karakter trer inn på scenen – som når tjeneren og spillets klovn, Harlekin, hopper uventet frem foran sceneteppet for å tøyse med sin ­elskede, tjenestepiken ­Columbina. Ensemblet, ­bestående av piano og fire blåsere, speiler karakterene i den første sobre pianomelodien som med brask og bram blir avbrutt av sterke akkorder fra resten av ensemblet.