Munnrapt, men svakt om Kristin Lavransdatter og metoo
Mor og datter Hjorth skraper bare i overflata når de leser den unge Kristins prøvelser i lys av metoo.
KRISTIN MÅ VEKK: Forfatter Vigdis Hjorth og litteraturviter Line Norman Hjorth har skrevet en samtalebok om hvorfor den unge Kristin Lavransdatter i Sigrid Undsets romantrilogi måtte komme seg vekk, dra i kloster. Boka løper lett av gårde, men forfatterne kommer med lite eget tankestoff, mener Ulla Svalheim.
Tor G. Stenersen
De har utvilsomt rett, Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth, i at Kristin Lavransdatters erfaringer i ung alder lar seg lese i lys av metoo. Men der Sigrid Undsets trilogi, hvor siste bind kom for 100 år siden i år, er ei rik skildring av blant annet middelalderliv, forelskelse og forpliktelse, egenvilje og skjebne, tro, modning, morskap og også kvinners plass i samfunnet, er Kristin må vekk ei bok med én sak på hjertet: å vise hvorfor Kristin måtte vekk.
Hadde forfatterne gått i dybden av dette, hadde det holdt. Men når jeg har lest de knappe hundre sidene denne boka består av, er overflata bare så vidt skumma.
Metoo i middelalderen
