Lekent, men luftig om å være et godt menneske
I «Yoga» spør Emmanuel Carrère om det er sjelefred eller godhet som er riktig vei i livet. Men den lekne stilen gjør at romanen av og til bikker mot det overflatiske.
GODHET ELLER SJELEFRED: Franske Emmanuel Carrère er kjent som både forfattar, manusforfattar og filmregissør. Nå er han aktuell på norsk med romanen «Yoga», to år etter «Riket», som fikk bred oppmerksomhet.
Ed Alcock P.O.L
Sigmund Freud har to definisjoner av psykisk helse, skriver Emmanuel Carrère i sin nye roman Yoga: «Å vere i stand til å elske og arbeide» og «at du ikkje lenger lar nevrotisk u-lykke få tak, berre vanleg ulykke». Et sunt menneske lar livet levere ulykken, gjennom sykdom, død og katastrofe, i stedet for å skape den selv gjennom repetitiv nevrotisisme.
Depresjon og mani har forfulgt Carrère store deler av livet, og Yoga kan på mange måter leses som en refleksjon over forholdet mellom det indre og det ytre livet. For hva er mest sant: Den kontemplative tilværelsen han iherdig prøver å konstruere for å demme opp for de løgnaktige nevrosene som herjer gjennom ham, eller det aktive, tjenende livet, som vender seg bort fra selvet og mot den andre?
Slik er Yoga blitt en øyeåpnende beretning om hva det kan si å være et godt menneske i et samfunn der mange er mer opptatt av sjelero enn omsorg for verden.
