Kongehuset får ikke fram at godt håndverk angår alle
Jeg hadde håpet på mer håndverk og mindre kongehus, skriver kunstanmelder Maria Borg om utstillingen «Slottets håndverk – skapt gjennom 200 år».
MUSEALT: Utstillingen kunne vært en mulighet til å faktisk hylle og løfte frem de ulike håndverksprofesjonene som finnes i Norge i dag, men er i stedet en noe museal fremstilling av ulike ting som finnes på Slottet, skriver Maria Borg.
Erlend Berge
Jeg treffer støtt og stadig folk som snakker varmt om håndarbeid, om kvalitet, eller fravær av kvalitet, i klær og møbler. Av og til forteller de meg at de gjerne skulle blitt møbelsnekkere, eller kanskje gullsmeder, de forteller at de lengter etter å kunne jobbe mer praktisk, og mer kreativt.
Til tross for dette vil jeg ikke beskrive håndverkets posisjon i norsk offentlighet som overveldende solid. Jeg har også mine tvil om hvorvidt møbeltapetserere, bunadstilvirkere og glassblåsere er i stand til å forsørge seg av sine håndverkstjenester. Min fordom er at nordmenn flest ikke er villige til å betale prisen det koster for godt håndverk, og tilgangen til disse tjenestene er også sørgelig begrenset.
Nettopp håndverket er utgangspunkt for en ny utstilling på Dronning Sonja Kunststall, Slottets håndverk – skapt gjennom 200 år. Utstillingen viser objekter fra den kongelige samling, og tar sikte på å gi de ulike profesjonene som ligger bak en smule heder og ære. Slottet må vel være blant oppdragsgiverne som i størst grad holder liv i den norske håndverksstanden. Jeg vet ikke hvem som ellers kunne ha bruk for en forgyller eller treskjærer – selv om det ville vært en vakker verden hvis flere av oss faktisk hadde tilgang på disse tjenestene.
