Klanglig metamorfose
Ørjan Matres «Konsert for orkester» lykkes stort som konsertopplevelse i egen stue.
Peter Herresthal overbeviser som solist, men fordi fiolinstemmen oppleves mer som en kammermusiker i samspill med orkester, kan uttrykket hans til tider oppfattes noe kjølig, skriver vår anmelder.
Et maleri har gjerne en tydelig form eller et motiv. Men hvis blikket holdes festet på maleriet, tilsløres motivet og detaljene står fram: de korte penselstrøkene som bryter opp formen, fargeflatene bestående av ulike farger der noen linjer er fremhevet med intensitet i ujevne penselstrøk. Motivets helhet skapes og holdes sammen av ulike elementer som kan tre i forgrunnen først når oppmerksomheten rettes mot dem.
Klangnyanser
I musikkens verden kan en tone forstås på samme måte som forholdet mellom maleriets likefremme form og dens helhet. En enkelt tone inneholder i realiteten en rekke toner. Over grunntonen, den vi hører som den egentlige tonen, klinger overtonene som svake skygger. Disse utgjør hovedsakelig instrumentklangens farge og egenart. Ørjan Matres Konsert for orkester baseres på et spill med disse overtonene.
Bestill abonnement her
KJØP
