– Jeg skulle ønske Peter Halldorf kom den varierte religiøse samtiden mer i møte
Peter Halldorfs bok om den åttende dagen er en fin innføring i kristen mystikk. Men, som kjent: Jo mer du trenger inn i mysteriet, jo mindre forstår du.
DEN ÅTTENDE DAGEN: Peter Halldor er pinsepastor og leder av den økumeniske kommuniteten i Bjärka-Säby i Sverige. Han er aktuell på norsk med «Den åttende dagen», en bok om den kristne gudstjenesten – og om tid.
Erlend Berge
Den samme morgenen som jeg ble bedt om å anmelde Peter Halldorfs bok Den åttende dagen, opplevde jeg et tydelig déjà vu. Og jeg husker jeg lurte på om det er slik også for andre, at dette deja vuet rommet følelsen av at det jeg mente jeg hadde opplevd før, også var et déjà vu. Som en russisk dukke, med nye små dukker inni hverandre – slik Halldorf, skal det vise seg, beskriver den kristne liturgien i sin nye bok
Innen nyreligiøsiteten anses déjà vu for et tegn på synkronisitet, at noe spesielt vil skje. Og kvelden før dette hadde jeg skrevet noen linjer om Peter Halldorf, fordi jeg var blitt invitert til en lunsj der han skulle snakke om messens betydning. Disse linjene var:
«Peter Halldorf; jakten på den rette lære eller system, at jeg burde gå i kirken, burde være imot homofili og kvinnelige prester, at kvinner burde tie i forsamlingen. At jeg går glipp av viktige ting fordi jeg ikke går i kirken – men hvilken kirke er rett? Det feminine i kristendommen; Den hellige ånd, som er feminin».
