Håpløsheten har satt seg inntil beinet i Natasha Browns debut

Byen London, en dag i en velstående kvinnes liv og et selskap. Rammen for britiske Natasha Browns bejublede debut Samling er påfallende lik Mrs Dalloway (1926) – en av de store romanene i moderne tid. Men det som virkelig gjør romanen interessant er hvordan den ikke ligner på Virginia Woolfs klassiker.

Ufrihet

Sjefen hennes sluker henne med blikket, ringer henne på interntelefonen og ber henne om å utføre ting for ham; som å spytte ut tyggisen i hånden eller drikke et glass vann i én slurk, mens han ser på gjennom glassveggen. De mannlige kollegaene lener seg mot henne i lunsjen og lekser opp hvilke fordeler hun har som er kvinne, svart og favoritten til sjefen. Den fulle mannen på puben spyr edder og galle mot henne, mens hun rolig og høflig venter på en anledning til å komme seg ut av situasjonen. De velstående, aristokratiske svigerforeldrene bruker språket som en skalpell og skjuler sin fiendtlige holdning akkurat så mye at hun forstår at de ser på henne som en fase i sønnens liv.