Frustrerende om Gud i litteraturen
Det vesentlige drukner i detaljer og digresjoner når Tom Egil Hverven undersøker tro i norsk samtidslitteratur.
TRO OG LESING: Forfatter og kritiker Tom Egil Hverven er aktuell med essaysamlingen Å lese etter troen. Vår anmelder mener én kvalitet ved tekstene er at de kartlegger den postpietistiske konteksten forfatterne befinner seg i.
Erlend Berge
Hvis man studerer litteraturen som er gitt ut på norsk de siste tiårene, vil man se at et flere av de mest meriterte forfatterne, som Carl Frode Tiller, Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Dag Solstad, har søkt seg mot kristen tro og tradisjon i bøkene sine. Tendensen er så tydelig at hovedanmelder i Aftenposten, Ingunn Økland, skrev at «nyåndeligheten preger bokåret 2021» da hun skulle summere opp litteraturen i året som hadde gått.
Det er dette fenomenet Tom Egil Hverven, hovedanmelder i Klassekampen, har satt seg fore i Å lese etter troen – forsøk om norsk litteratur på 2000-tallet. Hovedessayene i boken kretser rundt forfatterne nevnt ovenfor, Fosse, Knausgård og Solstad, men Hverven skriver også om Olaug Nilssen, Laura Djupvik, Ingrid Storholmen, Kristine Hovda, Paal-Helge Haugen og Svein Ellingsen.
Svært personlig
