Flukten fra Trumps USA endte i et feministisk nonnekloster
Et nonnekloster blir til en kvinneutopi i 1100-tallets England. Romanen Matrix er best når den styrer unna nåtidens kjønnsdebatter.
MARIE DE FRANCE: Matrix tar utgangspunkt i livet til den første kvinnelige franske poeten vi kjenner til, Marie de France. Beskrivelsen av Marie og de andre nonnenes seksualitet er mye mer integrert i klosterverdenen romanen maler frem enn spørsmålet om hvorvidt Gud skal ha det personlige pronomenet han eller hun, mener vår anmelder.
Wikimedia commons
«Jeg ville komme meg så langt vekk fra Trumps Amerika som mulig», har den amerikanske forfatteren Lauren Groff sagt om romanen Matrix. Og det gjorde hun, hele 900 år, til en feministisk utopi i et nonnekloster. Romanen ble kortlistet til National Book Award i 2021 og foreligger nå på norsk
I Matrix tar Groff utgangspunkt i livet til den første kvinnelige franske poeten vi kjenner til, Marie de France, som levde i England på 11-1200-tallet. Forskere har spekulert i hvem Marie de France egentlig var, men Groff identifiserer henne som abbedisse Marie av Shaftesbury, som ledet et nonnekloster i Dorset, England, fra 1181 til sin død i 1215. Abbedissen var det uekte barnet til grev Geoffrey av Anjou og dermed halvsøsteren til kong Henrik II.
Kvinneutopi
