Et verdifullt bidrag til norsk motstandshistorie under krigen
Når Hilde Vesaas skildrer motstandskvinner og jødiske flyktninger i boka si om Nansenhjelpen, skriftfester hun individualiteten som ble forsøkt tatt fra dem.
VIKTIG OG FARLIG: Tove Filseth (bildet) var sekretær i Nansenhjelpen fra 1937 og sentral i hjelpearbeidet til organisasjonen. Sammen med Sigrid Hellisen Lund hentet hun jødiske barneflyktninger til Norge.
Privat/Kagge
Dokumenter nazistene ikke må få kloa i, og ei krokodilleskinnsveske: Disse to tingene nevner forfatter Hilde Vesaas at flyktningarbeider Tove Filseth ba søstera ta vare på, før hun selv måtte flykte til Sverige i 1942.
Ei luksusveske! Fjongt snobberi, tenkte jeg først. Men så slo det meg: Krokodilleskinnsveska er et uttrykk for Filseths interesse for estetikk, håndverk og moter: Ved å nevne akkurat denne detaljen, insisterer forfatteren på sin heltinnes individualitet, akkurat da denne er som mest truet – av en voldsmakt hvis mål nettopp er å utslette menneskeverdet.
En slik fastholdelse av personlige særtrekk, er med andre ord en måte å feste krigsofrenes og -motstandernes menneskelighet til papir: Insisteringen er et antifascistisk arbeid, ikke minst fordi Vesaas er konsekvent gjennom hele Nansenhjelpens modige kvinner: Med nestekjærlighet som våpen i kampen for jødiske flyktninger.
