Et skrekkelig mesterverk

Da jeg for et år siden anmeldte de svært gode og ubehagelige fortellingene Lykkefall (2021) av den østukrainske forfatteren, kunstneren og fotografen Jevhenija Bjelorusets (oversatt av Dina Roll-Hansen), ble jeg slått av hvilket forheksende tryllenummer som fant sted da hele verden lot seg forlede til å se bort da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

Lykkefall som opprinnelig kom ut i 2018, beskriver nettopp hva som skjer når en ikke kaller graverende hendelser ved sitt rette navn.

Nettopp denne perioden, rundt ett år etter okkupasjonen av Krim-halvøya, og konsekvensene av å ikke ta stilling og beskrive sannheten, er også hovedanliggende i ukrainske Serhij Zjadans siste mesterlige roman på norsk. Mens Bjelorusets speiler det absurde og meningsløse ved å bevisst unngå å gi klar retning og plot, tar Zjadan fra første side sats og gønner på i en historie som blander poetisk ettertenksomhet med en rastløs og livsviktig energi.