Er dette faktisk alvorlig ment?
Fiolinist Tor Johan Bøen spiller dristig og ukonvensjonelt på ny plate. Men er det meningen at det skal være sånn?
FIOLINIST: Tor Johan Bøen (bildet) spiller glemte og ukjente stykker av Eugène Ysaÿe. Anmelder Tore Hegdahl spør seg om albumet et slags kunst-stunt eller om det faktisk er alvorlig ment.
Kristin Døvle
Klassisk musikk er som VM i turn. Enorme tekniske utfordringer og en perfeksjonisme hinsides all forstand. Andre musikkformer går ikke nødvendigvis i samme retning. Særlig blant jazzmusikere er det mange som dyrker det uperfekte helt åpenlyst. Vil du ha et eksempel, så let opp saksofonisten Jimmy Giuffres rørende innspilling av I can’t get started hvor han høres ut som om han nesten ikke kan spille saksofon i det hele tatt, som om han har det nybegynner-sinn som zenmesterne snakker om.
Noe slikt er nærmest utenkelig innenfor den klassiske musikken. Men nå er det kommet en ny norsk plate hvor noe lignende kanskje er på ferde. Det er fiolinist Tor Johan Bøen som spiller glemte og ukjente stykker av Eugène Ysaÿe. Spillet er uperfeksjonistisk i den grad at du noen ganger ikke vet hva du skal tro. Det sier seg selv at jeg i prinsippet heier på det.
Men platen er også en nøtt. For er det et villet uttrykk, og holder det helt til mål kunstnerisk?
