Endelig et kristendemokratisk oppgjør med norsk veivalg
SAMFUNNSDIAGNOSE: KrF-ideolog Erik Lunde har skrevet en reflektert kritikk av velferdsstatens utvikling. Iblant blir bruken av «dansegulvet» riktig nok litt for ivrig.
MOT ENSOMHET: Erik Lunde er statssekretær for KrF. I boken «Sammen er vi mer alene» vil han vise hvordan måten vi har organisert velferdsstaten har bidratt til en utvikling der mange ikke lenger er en del av noe fellesskap. Foto: Tuva Skare/Vårt Land forlag
Tuva Skare
Samme uke som han lanserte KrFs partiprogramforslag for neste stortingsperiode, ga statssekretær Erik Lunde ut en bok: Sammen er vi mer alene. Den er spennende lesning for de som er interessert i verdensanskuelsen til mannen som gjerne kalles «KrF-ideologen», også for de som befinner seg langt unna Lunde politisk.
Bokens tittel spiller på franske Anna Gavaldas roman fra 2004, Sammen er vi mindre alene, om fire fortapte sjeler som finner hverandre i et vinterkaldt og umenneskelig Paris og former et slags haltende fellesskap. Og referansen er langt fra tilfeldig. Romankarakterenes skjebner er gode eksempler på samfunnstilstanden Lunde kritiserer: en anorektisk kunstner som tar nattevakter som vaskehjelp; en overarbeidet kokk som drikker for å roe nervene; en ensom gammel dame som venter på at sønnesønnen skal besøke henne på gamlehjemmet.
Kritikk av norsk samfunnsutvikling
