Den tomme stolen
Døden er tankevekkende til stede i Alan Lucien Øyens forestilling Neues Stück II. Og skjønnheten.
Øyen har han brukt sterke, selvopplevde historier fra de 15 danserne som byggesteiner, men de er hevet over det private og åpnet for oss, skriver vår anmelder.
Mats Backer
Memento mori – husk du skal dø – er et velkjent tema i kunsten, og i dette tilfellet bød det seg naturlig fram, som et apropos til Pina Bausch, som døde fem dager etter at hun hadde fått en kreftdiagnose. Det hviler derfor alvor over forestillingen som hadde urpremiere i kompaniets hjemby 2. juni. Men den ville ikke fått Øyens signatur om den ikke også var preget av store porsjoner lekenhet, absurditeter, skjønnhet og humor.
Galgenhumor
Man kan lure på om det ikke blir bare lapskaus når så ulike elementer forenes, men effektfull bruk av kontraster er noe Øyen behersker. Han spiller på overraskelser og variasjon så forestillingen aldri blir kjedelig. Og likevel henger det sammen – slik våre liv gjør det til tross for de mange brå kast vi utsettes for.
Bestill abonnement her
KJØP
