Briljerer med Peer
Peer Gynt anno 2014 bobler over av oppfinnsomhet, samfunnskritikk og lek, fra en regissør som har gjort modige grep.
I Alexander Mørk-Eidems «Peer Gynt» dukker det opp flere kjente ansikt blant trollene i tillegg til den grønnkledde, blant andre Jan Thomas, Olav Thon og Siv Jensen. Her spilt av fra venstre: Ingjerd Egeberg, Eindride Eidsvold, Nader Khademi, Finn Schau, Andrea Bræin Hovig og Marika Enstad. – Skuespillerne gjør en formidabel innsats i et stykke med rom for pek så vel som samfunnskritikk over norsk selvgodhet, skriver anmelder Kjersti Juul.
Gisle Bjørneby
ANMELDELSE: Med Skavlans behagelige nedsunkne skinnstoler som startgrop, tar regissør Alexander Mørk-Eidem fart og gir oss en Peer Gynt radikalt forskjellig fra det meste som måtte finnes av forventninger. Peer har fylt femti og gjør opp status for sitt utsvevende liv i beste sendetid. Ved å ta vekk folkloren og i stedet plassere karakterene inn i tv-studio, skapes en umiddelbar gjenkjennelighet som gjenvinner mye av sprengkraften stykket i sin tid hadde.
Samfunnskritikk. Her er Ibsens norgessatire, som så ofte forsvinner i de nasjonalromantiske oppsetningene, ivaretatt. Det radikale regigrepet gir stort spillerom for komikk så vel som samfunnskritikk. For Peer Gynt har selvfølgelig fått selskap av en broket forsamling norske kjendiser i studio. Mens Erna Solberg (Anne Krigsvold) fremstår som en eneste stor kropp som skjener retningsløst avgårde i mangel av ryggrad, ender Olav Thon (Finn Schau) etter hvert opp som en angrende tigger. Seterjentene har blitt til skijentene Marit Bjørgen og Therese Johaug, mens djevelen selv (Nader Khademi) dukker opp utkledd som imam.
Karakterene glir også inn og blir en del av handlingen utenfor tv-studio. Ikke minst som hylende morsomme troll i Dovregubbens hall. Debatten om legers reservasjonsrett hektes på den gravide grønnkledde (herlig vulgært fremstilt av Ingjerd Egeberg i storform). Mens Peer Gynts frykt for å ta steget helt ut, får sitt tilsvar i Siv Jensens brølende «Morna Peer».
