Bønder i byen
Vi tenker gjerne på franske filmer som sofistikerte og kresne. Men franske komedier minner mest om Karl & Co.
Det ligger an til hysterisk situasjonskomikk når den sofistikerte hovedpersonen får uventet besøk av sin brautende og ufikse familie, skriver vår filmanmelder.
AS Fidalgo
I Norge tenker man gjerne at franskmenn er mer sofistikerte. Og joda, de har hatt bedre tid og gunstigere forhold til å kultivere sin jord og sin væremåte. Men det er for eksempel ikke slik at «i Frankrike, der driver man ikke med helgefyll sånn som her». Franske byer er synlig og hørbart preget av forfriskede mennesker på fredags- og lørdagskvelder, susete håndgemeng og oppkast på Paris-fortauene forekommer.
Franske filmer som får norsk kinodistribusjon er muligens med på å sementere synet på landet som kulturelt overlegent. De er nemlig håndplukket for festivaler, laget for et kresent publikum, mennesker som mener at en god film skal «ryste dem i grunnvollene», tvinge dem til å tenke på en annen måte. Kanskje en del av publikum til og med føler det som litt av identiteten sin, at de foretrekker fransk film, for den er mer intelligent.
LES OGSÅ: Dobbelt begjær er et snedig trekantdrama om savn og begjær.
Bestill abonnement her
KJØP
