Bjørn Westlies «Mørke år»: En strak vei til katastrofen
Bjørn Westlie beskriver fordommene, hatet og konspirasjonsteoriene som banet vei for forbrytelsene mot de norske jødene. Men han presser kildene i forsøket på å gjøre veien bein og ukomplisert.
SAMLEARBEID: Bjørn Westlie har laget en opplysende oversikt over 1930-tallets jødehat. Men forfatterens rettlinjede narrativ går tidvis går ut over bokens verdi som historieskrivning og leseopplevelse, mener vår anmelder.
Guro A. Midtmageli
Når ble veien som ledet til utryddelsen av de norske jødene, påbegynt? Startet det med de tyske okkupantenes inntog i april 1940? Eller med myndighetenes innkreving av lister over jøder like etter? Eller med likvidasjonen av jødenes eiendom?
Det hele startet langt tidligere, ifølge Bjørn Westlies nye bok Mørke år. Veien til katastrofen besto av fordommer, hets og konspirasjoner i norsk hverdagsliv, religiøse sammenhenger, politikk, presse, kultur og justisvesen. Forfølgelsen av jødene kom ikke med de tyske nazistene, den hadde allerede startet i nordmenns tanker og hjerter.
Westlie, som i flere tidligere bøker har kastet lys over mørke og ubehagelige sider ved norsk krigshistorie, har denne gangen laget en kort, men mangslungen katalog over jødehat i Norge på 1930-tallet. Slik vil han beskrive hva slags «meningsbærende klima som nazistene overtok og videreførte fra 1930-tallet».
