Bach duver videre
Det er med Bach som med kjærlighet, du får ikke nok. En nyinnspilling av tre av hans kantater, er enda et bevis.
DANSENDE: Bach får alt til å «danse», i hvert fall når det spilles slik som Dunedin Consort, skriver Olav Egil Aune.
Jen Owens
Johann Sebastian Bachs musikk har stått imot alle moteriktige svingninger. Aktualiteten er motstandsdyktig overfor alle historiens overgrep og forfalskninger, misforståelser, vaner og, slitasje. Han «danser» og duver videre.
Selv når temaet er svart som døden, gjør han opp livets regnskap og «smiler» – som i kantatene Ich habe genung (Jeg har nok, jeg har det jeg trenger). Han snakker, enn si synger, naturligvis om Jesus som tar imot oss med milde armer, og Liebster Jesu, mein Verlangen (Kjære Jesus, min forventning). Pluss Gottes Zeit ist die allerbeste Zeit (Guds tid er den aller beste tid).
Trygg havn
