Anmeldelse: Formidabelt barneskuespill i norsk skrekkfilm
Den norske Cannes-skrekkfilmen «De uskyldige» er en fysisk opplevelse som skaper kribling og skvetting. Samtidig kombinerer den overnaturlighet med samvittighetsfull realisme.
HEFTIG: «Seeren inviteres til refleksjon over barns kommunikasjon og livsverden, men De uskyldige er først og fremst en kunstopplevelse – av aller heftigste sort», skriver Einar Aarvig.
Mer Filmdistribusjon
Niårige Ida er ensom og søkende etter å ha flyttet til en drabantby med familien. Hun forlater den autistiske storesøsteren ved en huske etter å ha latt seg fascinere av Benjamin – en gutt som får korker til å sveve. Få minutter senere får leken deres stygge konsekvenser for et firbent kjæledyr i et «eksperiment». Det blir tidlig klart at kan forvente det uventede av barna og handlingen i De uskyldige.
Utradisjonell
Filmmanus-guruen Blake Snyders manual Save the cat – The Last Book on Screenwriting You’ll ever need, sirkler rundt et skoledannende premiss: For å få publikum til å heie på helten, må de ha sympati. Det oppnås ved å la hovedpersonen utføre en nobel, uselvisk dåd tidlig i historien, som å redde en katt. Snyders manusfilosofi handler ellers mye om timing og rytme, at vendinger i handlingen må finne sted på spesifikke tidsrom. Resultatet er gjerne lettfattelige, men forutsigbare og formelpregede filmer.
Bestill abonnement her
KJØP
