400 år på én time
Operaheltinner som nekter å dø og heltetenorer med kun én sang på repertoaret. Tidvis strålende harselas over operalitteraturen når ikke helt opp til dens mulige potensial.
Alt skal synges, også branninstruksen før forestillingen starter, skriver vår anmelder om Operahistorien på 60 minutter.
Erika Hebbert
Opera står ofte for meg som både dypt tragisk og utilsiktet komisk på samme tid – med andre ord er sjangeren som skapt for harselas. Operahistorien på 60 minutter byr på alle klisjeene: fyldige Wagner-sopraner med vikinghjelmer på hodet, og en tenor som stadig bryter ut i Puccinis arie Nessun dorma i tide og mest i utide. Alt skal synges, også branninstruksen før forestillingen starter. Uvant, sier du? Velkommen til Oslo Operafestival.
Opera til folket!
Festivalens ambisjon er både å bringe opera til et ungt og bredt publikum, og å gi unge profesjonelle utøvere en konsertarena. Forestillingen Operahistorien på 60 minutter gir en introduksjon til opera i form av en reise gjennom operaens historie. Spørsmålet er om en slik snarvisitt yter operaformen rettferdighet – og hva den taper og hva den vinner på veien.
Bestill abonnement her
KJØP
